Omsorgssvikt

  • Jeg har sendt en bekymringsmelding til barnevernet, men mener barnet/ungdommen ikke får hjelp. Hva gjør jeg nå?

    Ikke gi deg! Stopper det opp i et ledd, prøv et nytt. Er barnevernet allerede involvert og du ikke ser noen bedring, send en ny melding. Gjentatte meldinger med forskjellige tema og problemer er viktig for at barneverntjenesten skal få et riktig og mer helhetlig bilde av situasjonen.

  • Jeg er bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for omsorgssvikt. Hvordan kan jeg vite om det er alvorlig nok til å melde fra?

    Er du bekymret, skal du melde fra uansett. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler. Mange lurer på om dette ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer. Det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn som har det vanskelig. Er du fortsatt i tvil, er det fullt mulig å først drøfte saken med en fagperson i barnevernet uten å nevne hvem det gjelder.

  • Hvem skal jeg snakke med i barnevernet dersom jeg er bekymret for et barn eller en ungdom?

    På dagtid kan du ringe til kommunen der barnet bor og be om å få snakke med barneverntjenesten. Da får du snakke direkte med en saksbehandler om din bekymring. Mal for bekymringsmelding til barnevernet finner du her.

    Det kan hende at det haster og er utenfor arbeidstiden. På kveldstid kan du kontakte barnevernvakten, der denne finnes – eller ringe gratis til den landsdekkende Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer du til en av de 15 store barnevernvaktene som finnes i Norge.

    Alarmtelefonen er døgnåpen og formidler din bekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor.

  • Må jeg alltid oppgi navnet mitt når jeg kontakter barnevernet?

    Som offentlig ansatt må du si hvem du er, men du kan velge å drøfte en bekymring uten å si hvilket barn eller hvilken ungdom det gjelder. I løpet av en slik samtale kan du få råd om hva du skal gjøre videre.

    Som privatperson kan du velge å være anonym når du kommer med en bekymringsmelding. Barnevernet vil likevel helst at du skal si hvem du er, fordi det gir saken troverdighet.

    Barnevernet kan i første omgang bevare din anonymitet overfor familien det gjelder, dersom du ønsker det. I praksis vil det likevel være vanskelig å forbli anonym, da barnevernet må informere familien om innholdet i meldingen. I mange tilfeller vil familien da forstå hvem som har meldt saken.

    Er saken svært alvorlig, vil barnevernet uansett ikke kunne bevare din anonymitet overfor familien. Det du likevel må tenke på, er at det vil være til barnets beste at du som voksen melder fra.

  • Hva skjer når jeg melder en bekymring til barnevernet?

    Når du ringer barnevernet, vil en fagutdannet saksbehandler skrive ned det du har sett og hørt. De fleste saksbehandlere i barnevernet er utdannet som barnevernspedagoger eller sosionomer. Som offentlig ansatt vil du bli bedt om å sende en skriftlig melding til barnevernet. Mal finner du her. Din skriftlige melding blir mottatt av en saksbehandler.

    Innen én uke tar saksbehandleren i samråd med sine kolleger stilling til om de skal sette i gang en undersøkelse av det du har meldt inn, eller om meldingen skal henlegges fordi de ikke vurderer saken som alvorlig nok. Denne fristen er lovpålagt.

    Dersom de vurderer bekymringsmeldingen som alvorlig nok, starter de en undersøkelse etter senest én uke. Undersøkelsen skal vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder.

    I løpet av en undersøkelse snakker de ansatte i barnevernet med både foreldrene og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. Ofte vil de også snakke med de ansatte i barnehagen eller skolen.

    Når undersøkelsen er ferdig, er det barnevernlederen i samråd med de involverte saksbehandlerne som avgjør hva som skal gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller blir saken avsluttet etter en slik undersøkelse. Dette skjer enten fordi familien får hjelp fra en annen hjelpeinstans eller fordi saken løser seg på andre måter.

    Det nytter å si fra! Statistikken viser at i svært mange tilfeller vil barnet og familien få tilbud om hjelp fra barnevernet.

  • Får jeg beskjed dersom en innmeldt bekymring til barnevernet henlegges?

    Som offentlig ansatt er svaret ja. De som får en slik beskjed, er for eksempel ansatte i skole, skolehelsetjeneste eller barnehage. De som jobber der, har krav på tilbakemelding fra barnevernet om hvorvidt de setter i gang tiltak eller ikke.

    Som privatperson er svaret nei. Barnevernet har taushetsplikt om sitt forhold til enkeltpersoner eller familier og kan derfor ikke si noe til deg som privat melder om en konkret sak.

  • Hva kan barnevernet gjøre for å hjelpe barn, unge og familier?

    I samarbeid med barn og foreldre blir saksbehandlerne i barnevernet enige om hvilke hjelpetiltak som vil gjøre situasjonen bedre for barnet.

    De fleste barna (8 av 10 saker) får hjelp hjemme hos foreldrene. Slik hjelp kan være:

    I nesten 2 av 10 tilfeller får barnet hjelp utenfor hjemmet. I de fleste av disse sakene bor barnet eller ungdommen i fosterhjem. Noen bor på institusjon.

    Barnevernet formidler også kontakt med andre hjelpere, som for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste, sosiallærer eller helsesøster.

  • Tiden går, og jeg er fortsatt bekymret: Bør jeg melde fra til barnevernet en gang til?

    Ja, det bør du gjøre. Det kan for eksempel ha kommet til nye opplysninger siden sist.

    Taushetsplikten er der for å ta vare på familiene som får hjelp av barnevernet. Derfor kommer du ikke til å få vite hva barnevernet har gjort siden sist du ringte. Likevel er det viktig at du tar kontakt om du fortsatt er bekymret, og at du forteller hvorfor.

  • Kan jeg bli nødt til å vitne i retten etter å ha sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet?

    Du kan bli innkalt som vitne dersom det kommunale barnevernet mener at andre bør overta omsorgen for barnet. Dette avgjøres av fylkesnemnda for sosiale saker. Dersom barnevernet eller foreldrene anker avgjørelsen videre til tingretten, kan du bli innkalt som vitne også der.

    Du har i så fall plikt til å møte og fortelle hvorfor du har vært bekymret.

    Du blir derimot ikke noen part i selve barnevernssaken av å melde en bekymring.

  • Hvor kan jeg få vite mer om barnevernet?

    Du kan lese mer om hva slags hjelp barnevernet tilbyr på disse nettstedene. De drives av de som er ansvarlige for barnevernet i Norge:

    www.barnevernet.no

    www.bufetat.no/barnevern

    www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/id1058/

  • I hvilke tilfeller skal politiet kontaktes?

    Dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på en person eller forhindre mishandling, overgrep og/eller begrense omfanget av skade, SKAL politiet varsles.

    Det er viktig å huske at varsling til politi bør gjøres så raskt som mulig av hensyn til barnet. Politiet kan også ha behov for å sikre spor. Terskelen for å melde til politiet er at det er mest sannsynlig at barnet er utsatt for alvorlig vold, mishandling eller misbruk. Det er straffbart å la være å anmelde dette til politiet. Taushetsplikten er ikke til hinder for at et slikt varsel blir gitt.

    Dersom politiet henvender seg til deg på et senere tidspunkt for å få klarlagt fakta i en anmeldt sak, har du rett til å gi opplysninger. Offentlig ansatte kan gi informasjon til politiet i den hensikt å avverge straffbare handlinger, på tross av taushetsplikt eller når de er fritatt fra taushetsplikten.

  • Når skal foreldre ikke kontaktes?

    Informasjon om en melding til politiet skal ikke gis til omsorgspersonene dersom disse kan utsette barnet eller ungdommen for ytterligere skade. Likeså bør informasjon om dette overlates til barnevern eller politi hvis en mistanke om mishandling og/eller misbruk er rettet mot foreldrene. Det er en fare for at omsorgspersonene kan forspille bevis eller tilpasse forklaringene sine om sykehuset gir denne informasjonen.